Ut på tur i den store verden: Moung Ngoi Nuea

Etter SEA-games dro vi til Moung Ngoi. En liten landsby litt nord i Laos. For å komme seg dit må man først komme seg til en annen liten landsby for deretter sette seg i en lang, tynn båt som går oppover elva i bortimot en time. Ryktene om at Moung Ngoi var en bra plass hadde spredd seg helt til Kina, så vi var på en måte innstilt på at dit måtte vi dra. Angrer ikke.

Turen opp dit startet med en 12-timers busstur + 3 timers busstur + 1 time båt + 3 timer motortrøbbel. Motoren i båten ville nemlig ikke mer etter vi var kommet ca. halvveis. De prøvde å fikse den, men uten hell. Flaks var det da at vi fikk trøbbel like ved siden av en annen båt. Så da var det bare å skifte båt.

Var der borte i fem dager. Omringet av herlig natur og glade lokale folk. Vi gikk turer, spilte kort med noen hyggelige canadiere, feiret kamo people nyttår, fikk basi, utforsket grotter og chilla i hengekøyer med en øl og dan brown.

Det er jungel og grønnkledte fjell. Høner overalt. Griser. Edderkopper. Tusenbein. Enorme blader. Og forskjellige folkeslag. På båten ut mot Moung Ngoi ble vi "kjent" med Khamdi, en fyr fra nabolandsbyen. Dagen etterpå inviterte han oss på Kamo people nyttår. Vi dro dit etter markedet (som forøving varer fra 6 til 9 om morgenen) og fikk med en gang smake Lao Lao, heimbrent. Virket ikke som det var spesielt unaturlig å starte å drikke klokka 9 om morgenen, en søndag. I Norge ville man kanksje ha rynket på nesa. Her var det heller drikkepress. Mesteparten av samtalen gikk gjennom Khamdi som studerer til å bli engelsklærer. Familien hans spurte om vi ville være med på basi.

Basi? Tenkte vi. Det er visstnok tradisjon her i Laos.

Plutselig hørte vi en høne hyle. Hva var det? De forteller oss at det er høna som er til basien. De slakta en høne. Da det var tid for basi fyltes hele rommet av folk fra landsbyen, også landsbylederen. Foran oss var det satt fram et bord med blomster, hvite armbånd og en kokt høne. Basien bestod av armbånd som man knyter på hverandre for framtidig lykke. Veldig forrvirrende til å begynne med, men etterhvert skjønte vi hva som skjedde og bandt også armbånd på de lokale. Da det var tomt for armbånd skulle vi spise. Jeg og Erik fikk den beste delen av kyllingen. Var en veldig spennende opplevelse. Resten av dagen gikk med på spising og drikking og litt sang.

Jeg prøvde meg på chilli. Onkelen til Khamdi pekte nemlig på en chilibit, og på meg, og på han. Jeg tok utfordringen. Det første sekundet gikk helt fint. Så satte sterkheten inn. Trodde jeg tålte sterke ting. Men denne tok kaka. Må nok si jeg tapte mot onkelen.

Nå er vi i Lunag Prabang. Imorgen møter vi Stine, Tine og Anne. =) Blir koos. Og forhåpentligvis litt jul. Litt seinere møter vi også Vegard i Vang Vieng.