Guayaquil!

Etter gåturen vår til Ingapirca dro vi til Guayaquil. Første gang jeg er tilbake på 6-7 år. Det var veldig koslig å se alle igjen etter all denne tida. Ting hadde ikke forandret seg så masse som jeg hadde trodd på forhånd.

Vi dro også innom Montañita lørdag til mandag. En minneverdig helg.

Camino del inca (Ecuador)

Inkaene har lagt mer en 8500km med vei, vi gikk en liten brøkdel av denne for å komme oss til Ingapirca fra Achupallas.

Strekket Achupallas-Ingapirca ligger i snitt på 4000 m.o.h., og det kan dermed bli ganske værhardt og tungt å gå. Vi var en del i tvil om vi hadde gode nok klær til å klare oss, men etter en del fram og tilbake kjøpte vi et telt(det var like dyrt/billig å leie et...), leide noen soveposer ++ og så la vi av gårde. Kart hadde vi kjøpt på forhånd av Instituto Geografica Militar i Quito.

Vi hadde planlagt å bruke tre dager, men totalt sett ble det fire med en dags planlegging av hva vi skulle ha med, i tillegg til fem-timers busstur til startpunktet.

Første dagen våknet vi til strålende sol og mange lokale, fargekledde folk som gikk forbi teltplassen vår. Fin start. Vi pakket teltet og startet så selve turen. På veien passerte vi to drankere i en grøft før vi fant riktig sti mot Ingapirca. Hele dagen gikk med til å gå, men vi kom en del kortere enn vi hadde tenkt. Mot kvelden fikk nemlig jeg og Vegard krafig hodepine og kvalme, med andre ord: høydesyke. Vi la oss til å sove på 4100m, usikre på om vi kunne fortsette dagen etterpå.

Dagen etter føltes ting litt lettere, men jeg var fremdeles litt skeptisk siden vi skulle enda lengre opp(4420m) og formen var ikke helt på topp. Vi ga det et forsøk, og det var verdt det. Vi kom oss over kneika og fortstatte med godt mot. -Selv om det mot slutten av dagen skulle begynne å regne ganske kraftig, og mye av det vi hadde med ble bløtt/fuktig(inkludert soveposene).

Ingapirca.

Slik jobber de.

Tredje dagen ble veldig kort, vi gikk i to timer før vi kom til sivilisajon der vi tok en bil til Ingapirca. Ingapirca var som vanlig veldig fint, men det visste jeg jo fra før siden dette ble gang nummer tre der borte.

Sett på bussen fra Ingapirca: "Gud, hvis dette er min siste tur, håper jeg den er mot deg".