God jul fra Laos

Vi har nå feiret jul. Julaften ble tilbragt i Luang Prabang sammen med Erik, Anne, Tine, Kristin og Stine. 7 sorter kjeks, pakkeleken, julemusikk og en herlig julemiddag redda julestemninga. Grevinnen og hovmesteren fikk vi sett på YouTube lillejulaften.


1. juledag dro vi til Vang Vieng. Etter timesvis med svingete vei kom vi fram, der vi også møtte Vegard. Vang Vieng er en syk plass. Laos er nemlig et rolig land der det meste stenger rundt klokka 10 om kvelden og åpner i 6-tida. Vang Vieng er unntaket. Med masser av utlendinger, en legendarisk beertubing, restauranter som kontinerlig sender friends og family guy++... her stenger ikke alt klokka 10 når strømgeneratoren slåes av. Litt merkelig at denne plassen i det hele tatt eksisterer, den står ikke helt i stil med resten av landet.

Uansett, vi har hatt en flott jul. En annerledes en. Julekosen, familien, ribba, Astrids kjøttkaker og pinnekjøtt har blitt savnet.

Tubing.

Vi svingte oss.

Vang Vieng.

Moung Ngoi Nuea

Etter SEA-games dro vi til Moung Ngoi. En liten landsby litt nord i Laos. For å komme seg dit må man først komme seg til en annen liten landsby for deretter sette seg i en lang, tynn båt som går oppover elva i bortimot en time. Ryktene om at Moung Ngoi var en bra plass hadde spredd seg helt til Kina, så vi var på en måte innstilt på at dit måtte vi dra. Angrer ikke.

Turen opp dit startet med en 12-timers busstur + 3 timers busstur + 1 time båt + 3 timer motortrøbbel. Motoren i båten ville nemlig ikke mer etter vi var kommet ca. halvveis. De prøvde å fikse den, men uten hell. Flaks var det da at vi fikk trøbbel like ved siden av en annen båt. Så da var det bare å skifte båt.

Var der borte i fem dager. Omringet av herlig natur og glade lokale folk. Vi gikk turer, spilte kort med noen hyggelige canadiere, feiret kamo people nyttår, fikk basi, utforsket grotter og chilla i hengekøyer med en øl og dan brown.

Det er jungel og grønnkledte fjell. Høner overalt. Griser. Edderkopper. Tusenbein. Enorme blader. Og forskjellige folkeslag. På båten ut mot Moung Ngoi ble vi "kjent" med Khamdi, en fyr fra nabolandsbyen. Dagen etterpå inviterte han oss på Kamo people nyttår. Vi dro dit etter markedet (som forøving varer fra 6 til 9 om morgenen) og fikk med en gang smake Lao Lao, heimbrent. Virket ikke som det var spesielt unaturlig å starte å drikke klokka 9 om morgenen, en søndag. I Norge ville man kanksje ha rynket på nesa. Her var det heller drikkepress. Mesteparten av samtalen gikk gjennom Khamdi som studerer til å bli engelsklærer. Familien hans spurte om vi ville være med på basi.

Basi? Tenkte vi. Det er visstnok tradisjon her i Laos.

Plutselig hørte vi en høne hyle. Hva var det? De forteller oss at det er høna som er til basien. De slakta en høne. Da det var tid for basi fyltes hele rommet av folk fra landsbyen, også landsbylederen. Foran oss var det satt fram et bord med blomster, hvite armbånd og en kokt høne. Basien bestod av armbånd som man knyter på hverandre for framtidig lykke. Veldig forrvirrende til å begynne med, men etterhvert skjønte vi hva som skjedde og bandt også armbånd på de lokale. Da det var tomt for armbånd skulle vi spise. Jeg og Erik fikk den beste delen av kyllingen. Var en veldig spennende opplevelse. Resten av dagen gikk med på spising og drikking og litt sang.

Jeg prøvde meg på chilli. Onkelen til Khamdi pekte nemlig på en chilibit, og på meg, og på han. Jeg tok utfordringen. Det første sekundet gikk helt fint. Så satte sterkheten inn. Trodde jeg tålte sterke ting. Men denne tok kaka. Må nok si jeg tapte mot onkelen.

Nå er vi i Lunag Prabang. Imorgen møter vi Stine, Tine og Anne. =) Blir koos. Og forhåpentligvis litt jul. Litt seinere møter vi også Vegard i Vang Vieng.

Før basi.

Erik kaster pil på ballonger. Ved tre treff får man en Red-bull.

Sepak Takraw

Verdens tøffeste sport? Vi dro til Vientiane, Laos, for å sjekke det ut. Der var det nemlig SEA-games. Tilsvarende OL for sør-øst asia. Sepak Takraw ligner veldig på volleyball, med unntak av at du ikke kan bruke hendene til noe. Ballen er forresten mye mindre, og lagd av plastikk. Teknikk er essensielt i sporten. Bevegelighet, styrke og reaksjonsevne er heller ikke å forakte. Men det viktigste er kanskje evnen til å ta salto. Har aldri sett så mange saltoer tatt før.

Kul sport å se på!

Laos sitt landslag før kamp.


Legg merke til nummer 14.


Slik var nesten hele kampen. I lufta.

Strand, varme og skreddersydde klaer.

Skal ikke klage. Det ble til at vi dro ned til Hoi An for aa chille et par dager paa stranda. Det ble ca. fem, herlig. Mye strand, mango, shopping og litt motorsykkelkjoering. Hoi An er kjent for sine mange skreddere. Annenhver butikk er enten en skredder eller skomaker. Dermed maatte jeg jo bare benytte meg av dette, og har naa endt opp med aa sende en eske med saker hjem. 6 kilos staesj (inkludert diverse ullting som jeg ikke lenger trenger her nede) er naa paa vei til Trondheim. Billigere aa sende 6 kilo fra Vietnam enn 1 kilo innenlands i Norge.

Etter strandlivet tok vi farvel med Vegard som dro soerover i Vietnam og satte selv nesa mot Laos. Etter et herlig virrvarr med busser og en dodgy hotellovernatting kom vi oss over grensa og inn i Savannakhet i Laos. Neste stopp blir sannsynligvis Mong Ngoi nord i Laos. Eneste vei inn dit er med baat. Blir spennende. Foer det er det ca. 24 timer buss.

Herlig

Må bare få sagt det; det er herlig å komme til varmere strøk! Tempen ligger rundt 20 her i Hanoi. Vi har vært og sett vakre Halong Bay. 2-dagers cruise er heller ikke å forakte.








Det er forresten sykt mye bra frukt her. Jeg vurderer å bli sunn.


Hva skjer ellers? - Vi står ved et veiskille her i Hanoi. Til jul skal vi nemlig møte Tine, Anne og Stine i Laos. Så da må vi planlegge litt (Erik planlegger, jeg skriver blogg). Det kan hende vi drar inn til Laos allerede imorgen. Ellers blir vi med på Vegards plan om å reise sørover i Vietnam, kanskje Kambodsja og så komme oss opp til Laos til jul. Time will show. Følg med i neste blogginnlegg! =)

Skuter og Vietnam

Vi er kommet til Vietnam! Hurra! Paa grensen ble vaar Lonely Planet China konfiskert av kinesiske myndigheter. Den er nemlig ulovlig i Kina siden den ikke nevner noe omTaiwan. Heldigvis ble den tatt paa vei ut av landet, og ikke inn. Bortsett fra det gikk alt smertefritt. Selv om vi var ekstremt slitne etter verdens mest slitsomme nattbuss. Lettet ofte flere cm. pga. humper. Stakkars Vegard hadde til og med matforgiftning.

Vi er naa i Sapa, det er i naerheten av grensen til Kina. Bra plass. Vi moette Stine midt paa det lokale markedet. Verden ER liten. I Sapa har vi opplevd mye taake. Ser sirka ingenting her. Fint likevel. Idag proevde jeg for foerste gang skuter. Kjoerte opp til en foss og en liten landsby. Veldig fin tur.

Naa staar Hanoi for tur!

Vanskelig aa vaere stor

Jeg har slitt ut et par bukser, 5 ganske store hull gjorde at jeg tok den tunge avgjoerelsen med aa kaste den. Av den grunn sitter jeg naa igjen med en og en halv bukse(regner en halv paa longsen jeg har med).

Dermed dro jeg ut paa shopping i Dali.

Fant et par jeg likte, spurte saa om de hadde min stoerrelse... Fikk bare latter tilbake og beskjed om at de ikke hadde noen bukser i min stoerrelse. Saa da faar jeg se hvor lenge buksa jeg har igjen holder ;)

Trekking Yunnan

Vi dro ut paa en firedagers gaatur i Yunnan. Noen vil kanskje paastaa at det er litt i overkant for lille meg som aldri har gaatt spesielt langt foer. Kanskje spesielt i overkant naar det ikke eksisterer kart over halve omraadet vi planla aa gaa.


Vi tok ruten Baishuitai-Haba-Tiger Leaping Gorge. I Baishuitai fikk vi haandtegnet et kart av en lokal fyr. Det kom godt med, selv om kartet paa noen steder var tegnet speilvendt av der vi faktisk skulle gaa. De to foerste dagene gikk vi 8 timer dagen. Den andre dagen kunne fort ha blitt enda lengre. Vi fant nemlig ikke riktig sti aa foelge, og fant etterhvert ut at den stien som vi hadde fulgt i over en time gikk rett opp i fjellet, og ikke ned mot elva som vi ville. Klokka var da fire, det begynte saavidt aa regne, og vi hadde ikke spesielt gode alternativer. Enten saa maatte vi ned en veldig bratt fjellside, eller saa maatte vi gaa tilbake for aa saa kanskje finne den riktige stien nedover, _eller_ (litt urealistisk kanksje) overnatte ute i skogen. Jeg syntes fjellsiden var for bratt, men Erik mente det burde gaa bra og "tvang" meg med. Vi overlevde iallefall, og kom oss til gjestehuset for en velfortjent dusj og oel.



De neste dagene var lettere, med mindre gange og merket sti. Luksus. Vi hadde til og med en lokal guide i en hund som fulgte oss paa veien. Veldig glad vi tok 4-dagersturen, spennende, litt trening og utrolig fint landskap overalt.

Lenge siden sist!

Dette kommer av at Kina blokkerer blogspot.com. Men jeg har naa sneket meg inn der likevel. Oppdateringer med bilder fra Mongolia og tidlig Kina kommer naar jeg er i et annet land.

Etter snart fire uker i Kina er vi(jeg og Erik) kommet til Litang som ligger 4000m over havet. Litang kan saa godt som klassifiseres som en tibetansk by, med ca. 50000 utrolig hyggelige mennesker. Nesten alle er kledt i toeffe (type haia?) tradisjonelle klaer og sier Takji dele(tibetansk hei) til oss naar vi passerer. Foerste kvelden her oppe ble vi invitert med paa disco. Var veldig skeptisk til aa vaere med til aa begynne med siden hoeydesyken med kvalme og vondt i hodet var tilstede. Vi ble med likevel, veldig goey med dansing, karaoke og shotting av oel fra miniglass. Bra start.

Litang har bydd paa mange opplevelser. Idag har jeg sett noe av det mest spesielle som jeg noen gang vil se. Sky burial, eller himmelbegravelse. Det er nemlig tibetansk tradisjon naar noen doer aa gi liket over til naturen (les gribber). I buddismen er ikke sjelen og kroppen bundet sammen, dette sett sammen med at en slik begravelse er praktisk i Tibet (som ligger over tregrensa og har frossen jord store deler av aaret) gjoer at himmelbegravelse kanskje ikke er saa ille? Det foeste vi fikk oeye paa da vi kom inn i dalen der det foregikk var et helt fjell fullt at store gribber. Gribber som venter paa at duoden skal gjoere seg ferdig med oppkuttingen av liket. Naar han var ferdig trakk folk seg tilbake slik at gribbene kom til. Gribber er gribber for aa si det slik. Naar bare beina var igjen kom sermonimesteren igjen og knuste beina med ei oeks og blandet restene med noe mel-lignende greier. Ganske groteskt aa se paa egentlig. Men med litt mer tanke rundt hva som egentlig skjer, og kanksje glemme tradisjonene vi har hjemme, saa er det kanskje en bra tradisjon. De lokale som var til stede tok det hele kanskje litt mindre alvorlig enn det vi skulle tro. Plutselig kunne telefonen ringe, og det var ikke saa sjelden vi hoerte latter heller. Idag var det to slike begravelser. Som vi fikk se.

Mongolia

Da er vi ankommet Mongolia. Det hele startet med litt spenning på grensa. Visum var i orden, men passet til Maren er mer eller mindre gått i stykker /produksjonsfeil fra Sør-Trøndelag politidistrikt. Men hun kom ser på magisk vis over grensa med litt hjelp fra bussmannen. Nå går nok ting litt bedre. Med lovnad om at det ordner seg fra det (heldigvis eksisterende) nyåpnede konsulatet her i Ulan Bataar.

Vi splitter oss også litt opp. Maren hadde funnet en tur hun ville på som plutselig ble kjempepopulær, og dermed var det ikke plass til alle. Jeg, Erik og Vegard drar på hestesafari til en nasjonalpark, så da blir det ridning og overnatting hos lokale nomadefamilier i en uke framover.

Baikalsjøen anbefales

Vi har nå akkurat kommet hjem fra Baikalsjøen. Verdens største og dypeste innsjø. Vi har badet og vært i Banya(russisk sauna). Ganske herlig. Bodde på en øy ved navn Olkhon. Veldig fin natur. Kunne lett vært der en uke. Vi fikk også tid til litt soling på stranda. Typisk Sibir.

Vi fikk også oppleve en lokal framtreden av lokale dudes n babes:

Togliv

Tenkte jeg skulle gi en oppdatering av hvordan dette toglivet er i Russland. Vi har nå reist 4500km på tog. Første etappe fra Moskva til Tomsk var på 2,3 døgn. Vi hadde bestilt billetter litt i det siste laget, så da ble alle sittende litt spredt. Folka mine var veldig koselige, snakka ikke et ord engelsk, men veldig veldig ivrige på å lære bort russisk. Hvert ledige sekund faktisk gikk med til å lære bort russisk til meg. Kos, men også litt slitsomt i lengden.

Slik er det på toget.

Nikalai til høyre, en gammel sjøulk med grov stemme, kjente til både Ibsens Per Gynt og Ole Einar Bjørdalen. Imponerende. Maren derimot fikk noen andre koselige drankere til reisefølge, så da fikk vi krysset av vodka på tog (med sylteagurk). Vi har også lært oss det russiske spillet "Durac"/"Tosk", som alle kan og alle vi være med på.

På toget spiser man for det meste nudler og potetmos takket være god tilgang på varmt vann.

Igår på toget fra Krasnojarsk, en by der vi så noen steinformasjoner;

Erik ut i regnet.


Et bilde av meg. Jeg var også der.

...uansett, etter Krasnojarsk, på toget, var det også hyggelige folk, men også noen ekle. Ble antastet av en høy russisk fyr. Heldigvis kom jeg meg unna.

Nå er vi i Irkutsk, en by ikke langt unna Baikalsjøen, verdens dypeste innsjø. Deretter er planen Mongolia.

Syk i Sibir

Vi har naa ankommet Tomsk, en by paa en halv million innbyggere i Sibir. For aa komme hit brukte vi 2 dager og 8 timer paa tog. Ganske koselig paa toget. Vi fikk ikke sitte ved siden av hverandre, men det var vel egentlig greit. Ble @kjent@ med russerne, dvs vi proevde aa kommunisere paa ett vis, ikke helt lett naar de snakker 3 ord engelsk, og vi er like gode i russisk (bortsett fra Erik som kan 8 setninger).

Da jeg vaakna opp sistenatta paa toget foelte jeg meg ikke helt bra, har vel faatt noe forkjoela eller influensa lignende tull. Sov kanskje en time i natt. Ibux hjelper derimot. Haaper aa faa sett noe til Tomsk utenom hotellrommet foer vi drar videre.

Turen har startet!

St.Petersburg er nå unnagjort i en fei.














Vi bodde til Liza, en lokal CS’er (www.couchsurfing.org) som var snill og hostet oss fra mandag til torsdag. Hun var opptatt mesteparten av tida, fra syv om morgenen til halv elleve om kvelden; så da måtte morgenfuglene fra Norge opp tidligere enn planlagt. Ellers veldig bra. Vakker by. Store gater og hus.

Dagene går ellers med til å synge ”æ længte hjæm” og drømme om trøndelagen (kanskje med unntak av Maren som ikke er like patriotisk) mens vi ser spennende ting.

Vi har også møtt onkel Stig, Erik sin onkel som jobber her borte. Vi fikk være med på et Norwegian- Russian Chamber of Commerce nettverksmøte med tilhørende kanapeer og annet snacks.

Der fikk vi blant annet høre at gjennomsnittlig levealder for russiske menn er 59.4 år, 65% av alle under 35 er single i Russland og at borgemesterens kone gikk fra 0 i formue til 12 milliarder rubler på 3 år (imponerende) ++.

Nå er vi ankommet Moskva, nattog er fint. Vi er innlosjert på Home from Home hostel ved gågaten. Planene videre er mer eller mindre uvisse, men vi blir nok i alle fall her i Moskva fram til tirsdag.

Den ene kvelden møtte vi forresten en ekstremt hyper fyr:

Planleggingsfasen

Det er i dag akkurat en uke til ett års reise starter. Planene er mer løse enn faste.

Ferden starter iallefall i St.Petersburg og fortsetter med den transsibirske jernbanen til Beijing. Selvfølgelig med en del stopp underveis. Deretter Mongolia, Kina, Tibet, Vietnam, Laos, Kambodia, Thailand, Mexico, Cuba, Guatemala, +++Ecuador og Peru :D