Ny alkohollov i Ecuador

Det sies at Ecuador har blitt en mer farlig plass, et av tiltakene til regjeringen har vært å stramme inn på alkoholkonsumet ved f.eks å stenge utesteder tidligere og ikke selge alkohol på søndager(høres ut som Trondheim egentlig).

Likevel selges det alkohol noen steder, man må bare vite hvor:

ECUADOR!

Vi har nå kommet oss til mitt kjære Ecuador. Landet med alt.

Jeg fikk en god følelse med bare å krysse grensa og se skiltet "Bienvenidos a Ecuador". Vi dro inn til Quito og feiret bursdagen til Erik med shawarma, vannpipe, Pilsener, burritos og kake. Dagen etter flyttet vi til Eliana(ei som var på utveksling i Trondheim samtidig som jeg var i Guayaquil), bodde til henne og familien hennes i to netter. Veldig koslig. Den ene kvelden tok hun med oss til gamlebyen og der vi drakk canelazo, spiste marsvin(Erik) og hørte på panfløytemusikk, alt i alt en veldig ecuadoriansk kveld(de la sierra). Ikke værst dette.

Nå er vi i Cuenca og setter kursen mot Guayaquil om et par dager. =)

Bogotá

Vi trivdes godt i Bogotá, hovedstaden i Colombia. Ble faktisk værende der i seks dager eller noe. Strøket vi bodde i het la Candelaria, som er plassen der de fleste backpackerne bor, og ikke uten grunn vil jeg si. Der er det masse små, koselige gater og restauranter, med noen få ikke-så-hyggelige innslag av limsniffende uteliggere. Bogotá er nemlig en by full på kontraster, vi så sykt fancy biler kjøre forbi mannen som frakter tingene sine med esel. 70% av landets inbyggere er fattige(dette tallet kommer fra CS'er fra Colombia), samtidig som de rike er ekstremt rike.

Couchsurfing-miljøet i Bogotá er stort, så vi ble med på et av de ukentlige møtene deres. Her var det god stemning og vi ble kjent med noen colombianere som vi hang med senere også.

Vi dro innom Andres carne de res, en restaurant vi fikk anbefalt allerede langt oppe i Honduras. Plassen med 1000 kelnere og store biffer. Anbefales til folk som skal til Bogotá.

Cuidad Perdida/The lost city/Den fortapte by

Et av høydepunktene på turen kommer nok til å være denne seks-dagers gåturen vi gjorde i jungelen i nord-Colombia til Cuidad Perdida. Cuidad Perdida ble funnet først i 1976, (selv om om området har vært i full sving med kokainproduksjon) og var en gang en "stor" by på ca. 15000 innbyggere. De første bostatte seg der så tidlig som på 500-tallet. Selve byen er ikke så sykt imponerende, men gåturen til den gjorde turen så absolutt verdt det.

Gjørmesti.

Fin pauseplass.

Her bor det folk, samme type husene som for 1000 år siden.

Det er ganske mange turister som drar til Cuidad Perdida, bare i vår gruppe var vi 13 stk, og det var flere parallelle grupper. Den første dagen var den hardeste, vi startet å gå samtidlig som det begynte å regne. Det regner forresten klokken to hver dag. Regnet gjorde oppoverbakkene(som det var mange av) ekstremt glatte, og ved hver lille pause man tok kom myggen fram. Resten av dagene ble bedre iogmed at vi startet(06.00) en del tidligere, før regnet startet. Vi sov i oppsatte "camps" i hengekøyer og fikk veldig bra mat tilberedt av guidene våre.

Pinnedyr vi så på veien, creds til engelskmannen som spottet det.

Hi five med en av de mange froskene.

På den fjerde dagen, etter fem elvekryssinger og 1300 trappetrinn, kom vi opp til selve Cuidad Perdida. Fin plass, veldig grønt og mye mygg. Vi fikk se hvordan de bodde der før i tiden, og fikk høre at indianerne som bor i området nå faktisk ikke lever så forskjellig fra hvordan de levde før.

Diego krysser elv.

Gjengen(fra USA, England, Frankrike, Canada, Tyskland, Thailand og Norge).

Cuidad Perdida.

Etter å ha sett Cuidad Perdida satte vi kursen tilbake, og kunne nå bare nyte landskapet og hverandres selskap.