Guayaquil!

Etter gåturen vår til Ingapirca dro vi til Guayaquil. Første gang jeg er tilbake på 6-7 år. Det var veldig koslig å se alle igjen etter all denne tida. Ting hadde ikke forandret seg så masse som jeg hadde trodd på forhånd.

Vi dro også innom Montañita lørdag til mandag. En minneverdig helg.

Camino del inca (Ecuador)

Inkaene har lagt mer en 8500km med vei, vi gikk en liten brøkdel av denne for å komme oss til Ingapirca fra Achupallas.

Strekket Achupallas-Ingapirca ligger i snitt på 4000 m.o.h., og det kan dermed bli ganske værhardt og tungt å gå. Vi var en del i tvil om vi hadde gode nok klær til å klare oss, men etter en del fram og tilbake kjøpte vi et telt(det var like dyrt/billig å leie et...), leide noen soveposer ++ og så la vi av gårde. Kart hadde vi kjøpt på forhånd av Instituto Geografica Militar i Quito.

Vi hadde planlagt å bruke tre dager, men totalt sett ble det fire med en dags planlegging av hva vi skulle ha med, i tillegg til fem-timers busstur til startpunktet.

Første dagen våknet vi til strålende sol og mange lokale, fargekledde folk som gikk forbi teltplassen vår. Fin start. Vi pakket teltet og startet så selve turen. På veien passerte vi to drankere i en grøft før vi fant riktig sti mot Ingapirca. Hele dagen gikk med til å gå, men vi kom en del kortere enn vi hadde tenkt. Mot kvelden fikk nemlig jeg og Vegard krafig hodepine og kvalme, med andre ord: høydesyke. Vi la oss til å sove på 4100m, usikre på om vi kunne fortsette dagen etterpå.

Dagen etter føltes ting litt lettere, men jeg var fremdeles litt skeptisk siden vi skulle enda lengre opp(4420m) og formen var ikke helt på topp. Vi ga det et forsøk, og det var verdt det. Vi kom oss over kneika og fortstatte med godt mot. -Selv om det mot slutten av dagen skulle begynne å regne ganske kraftig, og mye av det vi hadde med ble bløtt/fuktig(inkludert soveposene).

Ingapirca.

Slik jobber de.

Tredje dagen ble veldig kort, vi gikk i to timer før vi kom til sivilisajon der vi tok en bil til Ingapirca. Ingapirca var som vanlig veldig fint, men det visste jeg jo fra før siden dette ble gang nummer tre der borte.

Sett på bussen fra Ingapirca: "Gud, hvis dette er min siste tur, håper jeg den er mot deg".

Ny alkohollov i Ecuador

Det sies at Ecuador har blitt en mer farlig plass, et av tiltakene til regjeringen har vært å stramme inn på alkoholkonsumet ved f.eks å stenge utesteder tidligere og ikke selge alkohol på søndager(høres ut som Trondheim egentlig).

Likevel selges det alkohol noen steder, man må bare vite hvor:

ECUADOR!

Vi har nå kommet oss til mitt kjære Ecuador. Landet med alt.

Jeg fikk en god følelse med bare å krysse grensa og se skiltet "Bienvenidos a Ecuador". Vi dro inn til Quito og feiret bursdagen til Erik med shawarma, vannpipe, Pilsener, burritos og kake. Dagen etter flyttet vi til Eliana(ei som var på utveksling i Trondheim samtidig som jeg var i Guayaquil), bodde til henne og familien hennes i to netter. Veldig koslig. Den ene kvelden tok hun med oss til gamlebyen og der vi drakk canelazo, spiste marsvin(Erik) og hørte på panfløytemusikk, alt i alt en veldig ecuadoriansk kveld(de la sierra). Ikke værst dette.

Nå er vi i Cuenca og setter kursen mot Guayaquil om et par dager. =)

Bogotá

Vi trivdes godt i Bogotá, hovedstaden i Colombia. Ble faktisk værende der i seks dager eller noe. Strøket vi bodde i het la Candelaria, som er plassen der de fleste backpackerne bor, og ikke uten grunn vil jeg si. Der er det masse små, koselige gater og restauranter, med noen få ikke-så-hyggelige innslag av limsniffende uteliggere. Bogotá er nemlig en by full på kontraster, vi så sykt fancy biler kjøre forbi mannen som frakter tingene sine med esel. 70% av landets inbyggere er fattige(dette tallet kommer fra CS'er fra Colombia), samtidig som de rike er ekstremt rike.

Couchsurfing-miljøet i Bogotá er stort, så vi ble med på et av de ukentlige møtene deres. Her var det god stemning og vi ble kjent med noen colombianere som vi hang med senere også.

Vi dro innom Andres carne de res, en restaurant vi fikk anbefalt allerede langt oppe i Honduras. Plassen med 1000 kelnere og store biffer. Anbefales til folk som skal til Bogotá.

Cuidad Perdida/The lost city/Den fortapte by

Et av høydepunktene på turen kommer nok til å være denne seks-dagers gåturen vi gjorde i jungelen i nord-Colombia til Cuidad Perdida. Cuidad Perdida ble funnet først i 1976, (selv om om området har vært i full sving med kokainproduksjon) og var en gang en "stor" by på ca. 15000 innbyggere. De første bostatte seg der så tidlig som på 500-tallet. Selve byen er ikke så sykt imponerende, men gåturen til den gjorde turen så absolutt verdt det.

Gjørmesti.

Fin pauseplass.

Her bor det folk, samme type husene som for 1000 år siden.

Det er ganske mange turister som drar til Cuidad Perdida, bare i vår gruppe var vi 13 stk, og det var flere parallelle grupper. Den første dagen var den hardeste, vi startet å gå samtidlig som det begynte å regne. Det regner forresten klokken to hver dag. Regnet gjorde oppoverbakkene(som det var mange av) ekstremt glatte, og ved hver lille pause man tok kom myggen fram. Resten av dagene ble bedre iogmed at vi startet(06.00) en del tidligere, før regnet startet. Vi sov i oppsatte "camps" i hengekøyer og fikk veldig bra mat tilberedt av guidene våre.

Pinnedyr vi så på veien, creds til engelskmannen som spottet det.

Hi five med en av de mange froskene.

På den fjerde dagen, etter fem elvekryssinger og 1300 trappetrinn, kom vi opp til selve Cuidad Perdida. Fin plass, veldig grønt og mye mygg. Vi fikk se hvordan de bodde der før i tiden, og fikk høre at indianerne som bor i området nå faktisk ikke lever så forskjellig fra hvordan de levde før.

Diego krysser elv.

Gjengen(fra USA, England, Frankrike, Canada, Tyskland, Thailand og Norge).

Cuidad Perdida.

Etter å ha sett Cuidad Perdida satte vi kursen tilbake, og kunne nå bare nyte landskapet og hverandres selskap.

Seiltur til Colombia

Etter en kort uke i Panama moette vi kaptein Salvador og satte kursen mot Colombia. Ombord paa Chirisa tilbragte vi fem dager. Tre av dem paa de idylliske San Blas-oeyene. Det er over 300 smaa oeyer med hvite strender, palmer og kokosnoetter. Oeyene er befolket av Kuna-folket som visstnok er verdens nest hoeyste rase. Smaa var de iallefall.

Diego, aka Vegard, satte igang en liten epedemi paa baaten. Halve turen ble dermed preget av sykdom, type kraftig foerkjoelelse, kjedelig nok det naar man er paa en sykt fin plass.

Kapteinen vaar, en 50-aarlig oeldrikkende sjoeulk fra Spania, kunne mer enn bare aa seile. Maten hans var fantastisk. Den ene dagen disket han opp hummer(kjoept fra Kuna-folket som fridykker ned til 30m og fanger den), andre dager fikk vi diverse spanske spesialiteter. Naar vi ikke spiste, badet vi, snorklet, leste, ganske avslappende med andre ord. Selve turen der vi krysset havet til Colombia tok 35 timer sirka. Det var lite vind, saa det ble desverre bare kjoering paa motor.

Ellers saa vi en del dyr ogsaa: vi ble fulgt av delfiner et stykke, jeg har holdt i en levende hummer, sett blekksprut(som en annen paa baaten fanget med haanda(!)), svoemt med hai(ganske smaa men) og sikkert noe mer jeg har glemt naa.

Alt i alt en herlig tur.

Panama city

Jeg reiser alene.

Etter ni maaneder kontinuerlig sammen bestemte jeg og Erik oss for aa reise en uke alene. Litt rart, men spennende. Vi skiltes i San Jose, Costa Rica, der Erik dro videre til Bocas del Toro, mens jeg dro lenger soer i Costa Rica til Manuel Antonio. Med hatten paa hodet, sekken paa ryggen og Coelho i haanda satte jeg meg paa bussen, alene. Befriende. Merkelig. Og litt ensomt.

Etter aa ha sittet paa bussen i 3,5 timer gaar jeg av i Quepos for aa ta bussen videre til Manuel Antonio. Som man gjoer overalt naar man backpacker saa moeter man kjente. Saa denne reisinga alene ble heller en kort historie for min del. Paa bussen moette jeg nemlig to svenke jenter som vi ble kjent med da vi feiret 17. mai paa Utila. Dagen etter flyttet jeg inn til dem. Dagen etter der igjen dukket Vegard opp. Vi ble en fin gjeng.

Manuel Antonio er ogsaa en fin plass. Det som gjoer den kjent er nasjonalparken, de fine strendene og alle dovendyrene som bor der(og krokodillene, froskene, iguanaene osv.). En av de foerste dagene vi var der proevde David, naboen vaar, aa laere meg aa surfe. Kom meg opp hele tre ganger, veldig goey! Bra trening.

Vi har ogsaa opplevd noe spesielt vaer. Det sies at det var halen til en orkan. KRAFTIG regn og vind gjorde at store traer falt ned i gatene og over stroemlinene. Regnet gjorde gatene om til elver og vi holdt oss innendoers. Om kvelden hadde vi besoek av noen folk som ikke kom seg hjem og maatte overnatte pga at det var for farlig aa gaa i gatene. Dette foerte til 3 dager uten stroem, vann og bussforbindelese. Ganske sykt, men spennende.

Slik var de fleste strømlinjene dagen derpå.

Store trær falt.

David dusjer ute i regnet i mangel på vann.

Vi har ogsaa sett litt forskjellige dyr, en liten boa, dovendyr, edderkopper osv. Boaen ble vi "kjent" med. siden en lokal kar hadde den med seg paa fest. Sjelden man finner slager paa fest i Norge....

Naa baerer turen videre til Panama city, og der moeter vi Erik igjen.

Vi har sett en del predikanter på bussene her i mellom-amerika =)

Dykking, Utila!

Vi har moett paa Maren og Vegard igjen paa Utila. Her har vi tatt dykkelappen! 4-dagers Open Water PADI-kurs. De er ganske slaekke paa undervisninga, har sett et par filmer og tatt en eksamen de sa det var helt greit aa samarbeide paa =) Vi har ogsaa tatt fire dykk, der to av dem var nede paa 18m. Ganske merkelig foelelse aa vaere saa lenge under vann, men veeeldig fint. Hoeydepunktene under vann var en ekstremt(!) stygg fisk og et vrak.

Imorgen, 17. Mai, skal vi ut paa to nye dykk. -Det er hvalhai-sesong her naa, saa haaper paa aa se de! -Gutta har ogsaa planlagt 17.Mai-tog, saa vi haaper jo at alle nordmenn(og norske fans) paa Utila moeter opp!

Honduras!

Siden sist har vi reist litt rundt i Guatemala, veldig mange fine plasser!! Hoeydepunkter: Lago Atitlan, paragliding, grottetur ved Semuc Champey der vi vasser/svoemmer i vann med stearinlys, Finca Tatin ved Rio Dulce, afrikanske trommer i Livingston, og iskrem i heten i El Estor.

Naa har vi kommet til La Ceiba, som visstnok er den livligste byen i Honduras. Her er det et to-ukers karneval midt i Mai vaert aar. Vi fikk med oss kroningen av byens dronning og barnedronning. Store kjoler, smil, musikk og fyrverkeri. Stilig og spesielt.

Idag kom vi tilbake fra en raftigtur oppe i jungelen 7 km unna. Litt bedre temp i Cangrejal enn i Sjoa ja. =)

--> Imorgen setter vi kursen mot Utila, der blir det dykking hvis forkjoelelsen kan holdes i sjakk.

Grrr US immigration

Da vi dro ut av USA og over til Mexico nektet grensevaktene aa ta imot det groenne departure-kortet. Senere fant vi ut dette:

Under the Visa Waiver Program (VWP), visitors who remain beyond their permitted stay in the United States cannot reenter the U.S. in the future without obtaining a visa from a U.S. Consulate. So if you are a Visa Waiver Program visitor who traveled by land to either Canada or Mexico for an onward flight, it is particularly important for you to register your timely departure if your green I-94W was not taken when you exited the U.S. If you fail to do so and you arrive at a U.S. port of entry seeking admission under the Visa Waiver Program without a visa, CBP Officers may order your immediate return to a foreign point of origin.

Kort fortalt saa kan det hende at vi maa soeke visum via ambassaden for aa komme inn i USA neste gang. Stress. For aa unngaa dette maa vi sende inn diverse papirer(via snailmail), slik at de kan registrere at vi faktisk forlot landet. Stress. Dette er dermed det vi fordriver kvelden med i Cobán. Yey.

Volcan de Agua

Soendag dro vi opp paa Vulcan de Agua. 3766 moh. Vi starta paa 1500m. Vi bestilte en turen via et reisebyraa som anbefalte oss aa ikke ta med noen verdisaker(s.f.eks. penger, klokke og kameraer). De regnet med det skulle gaa bra, for de hadde ikke hatt noen problemer (ran) paa de siste aatte turene de hadde arrangert. Litt sketsji. Likevel startet vi med godt mot.

Vi brukte ca. 4 timer paa aa gaa opp. 1,5 ned. Veldig stiv i laarene naa.

Siste gang vulkanen hadde utbrudd var, ifoelge wikipedia, paa 1600-tallet. Men ifoelge onkelen i familien vi bodde hos, hadde vulkanen aldri(!) vaert aktiv(?). Oppe i krateret var det, som bevis paa lite vulkansk aktivitet, en kirke og en fotball-bane. Og som om det ikke er nok med serverdigheter, finnes det ogsaa et helikoptervrak paa toppen. Noe aa se dette.

Bier i håret

Jeg trodde det bare var på film ble angrepet av bier i flertall. Men neida. På vei tilbake mot bussen til Antigua ropte Christa(Candada) "BEEES!". I samme øyeblikk ble jeg stukket, og så ca. 10 bier surre rundt oss. Jeg er livredd for veps hjemme i Norge. Så når to bier finner veien til håret mitt, sinte og summende, er det ikke rart panikken kom. Kom meg unna med "bare" 2-3 stikk og en del adrenalin.

Språkskole i Antigua

Nå har vi faktisk fullført to uker språkskole her borte. En liten smak på hvordan det vanlige livet er... Vi bor hos en familie. Familien består av la abuelita Cornelia (81), hennes venninne og to sønner. Ikke en helt standard familie, men koselig. Om kveldene bruker de å slappe av og se på telenovelas fra 7-10. Har allerede fått intromusikken til en av seriene på hjernen. Ellers serverer de god lokal mat med diverse frukter og grønnsaker fra markedet.

Skolen er bra, merker det er bra å lære grammatikk og faktisk lære hvorfor, og akkurat hva det betyr, det jeg sier ;) Læreren min, Sheni, er full av historier og smil. Av og til blir det litt mye. Hun liker å fortelle. =) Treffer mange andre studenter her også, populær plass for å studere spansk. Om vi ikke studerer spansk, drar vi ut til noen av barene og prøver oss på salsa. - har også tatt et par salsatimer til den ene sønnen til Cornelia. Poco a poco, men er gøy. :D

Ellers har vi hengt rundt, vært med på noen av aktivitetene som skolen arrangerer, sett en "nøtte-plantasje"(eller hva man skal kalle det), der vi forøvrig ble jagd av bier(som sagt). Imorgen skal vi opp på Vulcan de Agua, populært med vulkaner for tida vutt=) Ikveld blir det dermed en tidlig kveld, siden "hiken" opp tar fem timer og man starter klokka fem om natta.

Volcán Pacaya.

Vi har vaert oppe paa en vulkan!! Pacaya har vaert aktiv siden 1960 ca. og har kontinuerlig smaa utbrudd. Etter to timers gange oppover var det godt aa komme fram til lavaen for aa grille marshmellows. ;) Ganske stilig/skummelt var det ogsaa naar vi gikk tilbake i moerket og hoerte POFF fra vulkanen med melfoelgende lava som sprutet ut og lyste opp fra toppen.

Semana Santa

Paaske feires paa en annen maate i Latin-Amerika. En million mennesker var innom Antigua for aa feire paasken. De gaar i lange prosesjoner med lilla kapper og baerer rundt paa en kjempetung kiste med Jesus paa toppen. Prosjesjonene varer gjerne i minst 12 timer, og det er flere daglig. Langfredag startet med prosjesjoner fra La Merced klokka 04.00, og veldig mange var oppe hele natta for aa lage ferdig noen veldig detaljerte matter/tepper som prosejonen skal gaa oppaa. De fleste teppene var lagd av farget sagmugg(hvem skulle tro sagmugg kunne bli saa fint?), men vi fant ogsaa en lagd av sjokolade, og ryter gaar om et teppe lagd av groennsaker(!).

De var masse folk i byen til paaske, og mange boder der de solgte div. mat. Fikk litt 17. Mai-foelelse.

Liste

Russia - husker ikke forfatteren (kom meg bare halvveis i denne kjedelige og lange dokumentarboken om Russland)

Markens Grøde - Knut Hamsun

Forbrytelse og Straff - Dostoyevski

Angels and Deamons - Dan Brown

The Da Vinci Code - Dan Brown

Fatso - Lars Ramslie

Modellen - Lars Saabye Christensen

Biografi om Pol Pot (har fremdeles litt igjen... fakta er vanskeligere å lese enn noveller, rart?)

On their own - Bell, Colin C.

Berlinerpoplene - Anne B.

Valkyries - Paulo Coelho

The girl with the dragon tattoo - Stieg Larsson



Dette tror jeg er det jeg har lest hittil på turen. Mye å anbefale(unntatt den første på lista). Anbefalinger taes også imot =)

Buss og mere buss

Mexico er stort, større enn man skulle tro. Siden Tucson har vi tatt fire lange bussturer (18 + 16 + 13 + 5 timer). Likevel er vi fremdeles i Mexico. Vi er på vei til Guatemala og påske i Antigua (de sier Antigua er plassen i sentral-amerika man bør være i til påske, så vi krysser fingrene for at det fremdeles finnes noen plass å bo der). Vi drar mest sannsynlig dit imorgen, en liten 11-timers busstur er i vente. Jippi :D

Vegard kommer forresten til Antigua og møter oss igjen seinere, han har planer om å reise via Belize først.

USA i bilder

Paa hostellet i San Francisco.

SF.

Golden Gate.

SF.

Burger.

Brie.

Me.

Alcatraz.

Vi ble med på Lindy in the park.

Jo, her swinges det.

In n out

Hjemme hos Are, Stian og Espen.

UCSB.

På UCSB har de tilogmed eget skateboard-felt.

I Golita finnes det slanger.

På vei til LA.

Politistopp utenfor Six Flags.

Før første tur.

Kule effekter på X2. Men vi fikk ikke flammene som visstnok skulle være der.

Walk of fame.

Sjåføren.

Gambleren.

Las Vegas. Wonderland.

Grand Canyon.

Det var snø i GC.

Fint landskap å kjøre i.

Før Sedona.

Red Rocks.

Kaktusland. Arizona.

Vi dro til Tucson for å høre Peachcake. Denne karen(spiller i PC) møtte jeg på Slottsfjell også, han tipsa oss om konserten de skulle ha 19. mars.

Syk konsert.

Erik tar av.