God jul fra Laos

Vi har nå feiret jul. Julaften ble tilbragt i Luang Prabang sammen med Erik, Anne, Tine, Kristin og Stine. 7 sorter kjeks, pakkeleken, julemusikk og en herlig julemiddag redda julestemninga. Grevinnen og hovmesteren fikk vi sett på YouTube lillejulaften.


1. juledag dro vi til Vang Vieng. Etter timesvis med svingete vei kom vi fram, der vi også møtte Vegard. Vang Vieng er en syk plass. Laos er nemlig et rolig land der det meste stenger rundt klokka 10 om kvelden og åpner i 6-tida. Vang Vieng er unntaket. Med masser av utlendinger, en legendarisk beertubing, restauranter som kontinerlig sender friends og family guy++... her stenger ikke alt klokka 10 når strømgeneratoren slåes av. Litt merkelig at denne plassen i det hele tatt eksisterer, den står ikke helt i stil med resten av landet.

Uansett, vi har hatt en flott jul. En annerledes en. Julekosen, familien, ribba, Astrids kjøttkaker og pinnekjøtt har blitt savnet.

Tubing.

Vi svingte oss.

Vang Vieng.

Moung Ngoi Nuea

Etter SEA-games dro vi til Moung Ngoi. En liten landsby litt nord i Laos. For å komme seg dit må man først komme seg til en annen liten landsby for deretter sette seg i en lang, tynn båt som går oppover elva i bortimot en time. Ryktene om at Moung Ngoi var en bra plass hadde spredd seg helt til Kina, så vi var på en måte innstilt på at dit måtte vi dra. Angrer ikke.

Turen opp dit startet med en 12-timers busstur + 3 timers busstur + 1 time båt + 3 timer motortrøbbel. Motoren i båten ville nemlig ikke mer etter vi var kommet ca. halvveis. De prøvde å fikse den, men uten hell. Flaks var det da at vi fikk trøbbel like ved siden av en annen båt. Så da var det bare å skifte båt.

Var der borte i fem dager. Omringet av herlig natur og glade lokale folk. Vi gikk turer, spilte kort med noen hyggelige canadiere, feiret kamo people nyttår, fikk basi, utforsket grotter og chilla i hengekøyer med en øl og dan brown.

Det er jungel og grønnkledte fjell. Høner overalt. Griser. Edderkopper. Tusenbein. Enorme blader. Og forskjellige folkeslag. På båten ut mot Moung Ngoi ble vi "kjent" med Khamdi, en fyr fra nabolandsbyen. Dagen etterpå inviterte han oss på Kamo people nyttår. Vi dro dit etter markedet (som forøving varer fra 6 til 9 om morgenen) og fikk med en gang smake Lao Lao, heimbrent. Virket ikke som det var spesielt unaturlig å starte å drikke klokka 9 om morgenen, en søndag. I Norge ville man kanksje ha rynket på nesa. Her var det heller drikkepress. Mesteparten av samtalen gikk gjennom Khamdi som studerer til å bli engelsklærer. Familien hans spurte om vi ville være med på basi.

Basi? Tenkte vi. Det er visstnok tradisjon her i Laos.

Plutselig hørte vi en høne hyle. Hva var det? De forteller oss at det er høna som er til basien. De slakta en høne. Da det var tid for basi fyltes hele rommet av folk fra landsbyen, også landsbylederen. Foran oss var det satt fram et bord med blomster, hvite armbånd og en kokt høne. Basien bestod av armbånd som man knyter på hverandre for framtidig lykke. Veldig forrvirrende til å begynne med, men etterhvert skjønte vi hva som skjedde og bandt også armbånd på de lokale. Da det var tomt for armbånd skulle vi spise. Jeg og Erik fikk den beste delen av kyllingen. Var en veldig spennende opplevelse. Resten av dagen gikk med på spising og drikking og litt sang.

Jeg prøvde meg på chilli. Onkelen til Khamdi pekte nemlig på en chilibit, og på meg, og på han. Jeg tok utfordringen. Det første sekundet gikk helt fint. Så satte sterkheten inn. Trodde jeg tålte sterke ting. Men denne tok kaka. Må nok si jeg tapte mot onkelen.

Nå er vi i Lunag Prabang. Imorgen møter vi Stine, Tine og Anne. =) Blir koos. Og forhåpentligvis litt jul. Litt seinere møter vi også Vegard i Vang Vieng.

Før basi.

Erik kaster pil på ballonger. Ved tre treff får man en Red-bull.

Sepak Takraw

Verdens tøffeste sport? Vi dro til Vientiane, Laos, for å sjekke det ut. Der var det nemlig SEA-games. Tilsvarende OL for sør-øst asia. Sepak Takraw ligner veldig på volleyball, med unntak av at du ikke kan bruke hendene til noe. Ballen er forresten mye mindre, og lagd av plastikk. Teknikk er essensielt i sporten. Bevegelighet, styrke og reaksjonsevne er heller ikke å forakte. Men det viktigste er kanskje evnen til å ta salto. Har aldri sett så mange saltoer tatt før.

Kul sport å se på!

Laos sitt landslag før kamp.


Legg merke til nummer 14.


Slik var nesten hele kampen. I lufta.

Strand, varme og skreddersydde klaer.

Skal ikke klage. Det ble til at vi dro ned til Hoi An for aa chille et par dager paa stranda. Det ble ca. fem, herlig. Mye strand, mango, shopping og litt motorsykkelkjoering. Hoi An er kjent for sine mange skreddere. Annenhver butikk er enten en skredder eller skomaker. Dermed maatte jeg jo bare benytte meg av dette, og har naa endt opp med aa sende en eske med saker hjem. 6 kilos staesj (inkludert diverse ullting som jeg ikke lenger trenger her nede) er naa paa vei til Trondheim. Billigere aa sende 6 kilo fra Vietnam enn 1 kilo innenlands i Norge.

Etter strandlivet tok vi farvel med Vegard som dro soerover i Vietnam og satte selv nesa mot Laos. Etter et herlig virrvarr med busser og en dodgy hotellovernatting kom vi oss over grensa og inn i Savannakhet i Laos. Neste stopp blir sannsynligvis Mong Ngoi nord i Laos. Eneste vei inn dit er med baat. Blir spennende. Foer det er det ca. 24 timer buss.

Herlig

Må bare få sagt det; det er herlig å komme til varmere strøk! Tempen ligger rundt 20 her i Hanoi. Vi har vært og sett vakre Halong Bay. 2-dagers cruise er heller ikke å forakte.








Det er forresten sykt mye bra frukt her. Jeg vurderer å bli sunn.


Hva skjer ellers? - Vi står ved et veiskille her i Hanoi. Til jul skal vi nemlig møte Tine, Anne og Stine i Laos. Så da må vi planlegge litt (Erik planlegger, jeg skriver blogg). Det kan hende vi drar inn til Laos allerede imorgen. Ellers blir vi med på Vegards plan om å reise sørover i Vietnam, kanskje Kambodsja og så komme oss opp til Laos til jul. Time will show. Følg med i neste blogginnlegg! =)

Skuter og Vietnam

Vi er kommet til Vietnam! Hurra! Paa grensen ble vaar Lonely Planet China konfiskert av kinesiske myndigheter. Den er nemlig ulovlig i Kina siden den ikke nevner noe omTaiwan. Heldigvis ble den tatt paa vei ut av landet, og ikke inn. Bortsett fra det gikk alt smertefritt. Selv om vi var ekstremt slitne etter verdens mest slitsomme nattbuss. Lettet ofte flere cm. pga. humper. Stakkars Vegard hadde til og med matforgiftning.

Vi er naa i Sapa, det er i naerheten av grensen til Kina. Bra plass. Vi moette Stine midt paa det lokale markedet. Verden ER liten. I Sapa har vi opplevd mye taake. Ser sirka ingenting her. Fint likevel. Idag proevde jeg for foerste gang skuter. Kjoerte opp til en foss og en liten landsby. Veldig fin tur.

Naa staar Hanoi for tur!